Markus regnes som det første skrevne av de fire evangeliene som vi har i vår kanon. Årsaken til denne oppfatning er at evangeliet i store deler blir gjenfunnet hos de to andre synoptikerne (synoptik = sam-syn, d.v.s. at Matteus og Lukas behandler Jesus-beretningene på samme måte som Markus).
Dette kommer tydelig fram om vi ser på samsvaret i f. eks. Mk. 8:34b-37; Mt. 16:24b-26 og Lk. 9:23b-25, men det blir enda tydeligere i måten de ordner materialet på, med unntak av at Matteus og Lukas tilføyer en del stoff.
"I eldre tid var det dem som bestemt avviste enhver avhengighet mellom synoptikerne. Det skulle være vitnesbyrd om Åndens gjerning at evangeliene ble så like uten noen innbyrdes avhengighet. Calvin hadde dette synet. Lukas 1:1ff motsier en slik teori. Lukas sier uttrykkelig at han kjenner andre kilder. I senere tider har man energisk søkt å finne ut hvordan det kan ha seg med det innbyrdes forhold."
(Modalsli 1971 s. 14)
Sterkt forenklet lager man da denne oversikten:
Synoptikernes kildebruk:
Ca. 95% av Mk + "Q" + Mt's egne kilder = Matteus evangelium
Ca. 95% av Mk + "Q" + Lk's egne kilder = Lukas evangelium
(Campbell 1973 s. 3)
M.a.o. bruker Matteus og Lukas en kilde ("Q" av det tyske Quelle = kilde) som Markus ikke har kjent (eller gjort bruk av) da han skrev sitt evangelium. Innholdet i denne kilden som var rik på Jesus-ord (derfor også kalt logiakilden - logia = ord), vil det være naturlig å se på ved gjennomgåelse av enten Lukas eller Matteus, men dette tilsier at Markus har adskillig færre Jesus-ord enn de to andre, hvilket stemmer.
P.g.a. at Markus er eldst har forskere som har ønsket å finne den "historisk korrekte" Jesus fattet spesielle interesse for Markus, men har måttet gi opp av den grunn at også hos Markus finner vi innslag av den første kirkes teologi og tenkning.
Man innså at også Markus var skrevet ut fra den bestemte urkirkelige forutsetning, nemlig at Jesus var den oppstandne Guds Sønn. De oppdaget at evangeliet ville vise at Jesus gjennom hele sitt liv hadde hatt denne oppfatningen av seg selv, og slik ville forfatteren styrke troen på ham som Guds Sønn.
(Jfr. Jervel 1978 s. 17-18)
"Evangeliene ble ikke nedskrevet fordi man ville lage en Jesus-biografi, enn si en historisk fremstilling av Jesu liv. Det var en ganske annen interesse som gjorde seg gjeldende: Man ville bekjenne sin tro på Jesus som kirkens oppstandne herre..........
Uten denne tro var det overhodet ikke blitt samlet og nedtegnet noen evangelielitteratur."
(Jervell 1978 s. 18 og 19)
Forfatterne var nok mer opptatt av beretningenes innhold og hva som egentlig ble sagt enn deres historiske plassering i tid og rom. Dette er f. eks. synlig i Mk. 1:14-34 som finner sted samme dag - hvilken dag! Og i Mt skjer det enda mer denne dagen, for han inkluderer også Bergprekenen og fortsetter helt til 8:16. (Jfr. E. Schweizer 1970 s. 12). Denne plassering kan skyldes at Jesus-ordene i lange tider hadde vært overlevert uten den innramning vi finner i evangeliene.
"Det særlige budskap som Markus forsøker å uttrykke vil bli funnet, for det meste, i selve "rammeverket" og i den måten han ordner sitt evangelium på"
(Schwiezer 1970 s. 13)
La oss ta et par eksempler som kan belyse dette. I følge Markus 11:1-25, kom Jesus til Jerusalem og dro tilbake til Betania samme kveld. Den neste morgenen forbannet han fikentreet, drev ut handelsmennene fra templet, og dro fra Jerusalem igjen. Den tredje dagen oppdaget disiplene det visnede fikentreet og kom til Jerusalem sammen med ham. På den måten blir tempelrensingen innrammet av forbannelsen av fikentreet, og for Markus symboliserer dette den dommen som truer Jerusalem og templet:
1 Forbannelsen av fikentreet ->Fikentreet = vissent/dødt
2 Utdrivelsen av Tempelet -> Templet/Jerusalem = ?
På samme tid blir uttalelsene om bønnens makt (v. 22-25) koblet med "Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag" (v.17) som er så viktig for Markus. Matteus har en litt annen ordning på stoffet. Dette kan komme av at evangelieskriverne hadde forskjellig oppfatning av hva som var viktig, og nettopp derfor er det flott å ha fire evangelier i stedet for ett.
Det fantastiske teologiske mesterverk Markus har gjennomført er å skape en helt ny litterær form - evangeliet. På tidspunktet for nedskrivningen, betydde ordet fremdeles "gode nyheter" (se 1:1), og nyheter er det han ønsker å formidle. Som en konsekvens inneholder hans bok mer en prekensamling enn en biografi. Ja, boka mangler alle kjennetegn på en biografi, f. eks. er det ingen antydning til Jesu barndom. Innholdet i boka er, i store trekk, bare de tingene som er absolutt nødvendige for forkynnelsen av evangeliet og som fortsetter å tale til leseren. Og likevel er det virkelig en historiebok, siden Markus vet at disse viktige tingene ikke finnes noe annet sted enn i nedskrivningen av disse års hendelser.
Du kan lese mer, og/eller laste ned en utskriftsvennlig versjon HER
Dette kommer tydelig fram om vi ser på samsvaret i f. eks. Mk. 8:34b-37; Mt. 16:24b-26 og Lk. 9:23b-25, men det blir enda tydeligere i måten de ordner materialet på, med unntak av at Matteus og Lukas tilføyer en del stoff.
"I eldre tid var det dem som bestemt avviste enhver avhengighet mellom synoptikerne. Det skulle være vitnesbyrd om Åndens gjerning at evangeliene ble så like uten noen innbyrdes avhengighet. Calvin hadde dette synet. Lukas 1:1ff motsier en slik teori. Lukas sier uttrykkelig at han kjenner andre kilder. I senere tider har man energisk søkt å finne ut hvordan det kan ha seg med det innbyrdes forhold."
(Modalsli 1971 s. 14)
Sterkt forenklet lager man da denne oversikten:
Synoptikernes kildebruk:
Ca. 95% av Mk + "Q" + Mt's egne kilder = Matteus evangelium
Ca. 95% av Mk + "Q" + Lk's egne kilder = Lukas evangelium
(Campbell 1973 s. 3)
M.a.o. bruker Matteus og Lukas en kilde ("Q" av det tyske Quelle = kilde) som Markus ikke har kjent (eller gjort bruk av) da han skrev sitt evangelium. Innholdet i denne kilden som var rik på Jesus-ord (derfor også kalt logiakilden - logia = ord), vil det være naturlig å se på ved gjennomgåelse av enten Lukas eller Matteus, men dette tilsier at Markus har adskillig færre Jesus-ord enn de to andre, hvilket stemmer.
P.g.a. at Markus er eldst har forskere som har ønsket å finne den "historisk korrekte" Jesus fattet spesielle interesse for Markus, men har måttet gi opp av den grunn at også hos Markus finner vi innslag av den første kirkes teologi og tenkning.
Man innså at også Markus var skrevet ut fra den bestemte urkirkelige forutsetning, nemlig at Jesus var den oppstandne Guds Sønn. De oppdaget at evangeliet ville vise at Jesus gjennom hele sitt liv hadde hatt denne oppfatningen av seg selv, og slik ville forfatteren styrke troen på ham som Guds Sønn.
(Jfr. Jervel 1978 s. 17-18)
"Evangeliene ble ikke nedskrevet fordi man ville lage en Jesus-biografi, enn si en historisk fremstilling av Jesu liv. Det var en ganske annen interesse som gjorde seg gjeldende: Man ville bekjenne sin tro på Jesus som kirkens oppstandne herre..........
Uten denne tro var det overhodet ikke blitt samlet og nedtegnet noen evangelielitteratur."
(Jervell 1978 s. 18 og 19)
Forfatterne var nok mer opptatt av beretningenes innhold og hva som egentlig ble sagt enn deres historiske plassering i tid og rom. Dette er f. eks. synlig i Mk. 1:14-34 som finner sted samme dag - hvilken dag! Og i Mt skjer det enda mer denne dagen, for han inkluderer også Bergprekenen og fortsetter helt til 8:16. (Jfr. E. Schweizer 1970 s. 12). Denne plassering kan skyldes at Jesus-ordene i lange tider hadde vært overlevert uten den innramning vi finner i evangeliene.
"Det særlige budskap som Markus forsøker å uttrykke vil bli funnet, for det meste, i selve "rammeverket" og i den måten han ordner sitt evangelium på"
(Schwiezer 1970 s. 13)
La oss ta et par eksempler som kan belyse dette. I følge Markus 11:1-25, kom Jesus til Jerusalem og dro tilbake til Betania samme kveld. Den neste morgenen forbannet han fikentreet, drev ut handelsmennene fra templet, og dro fra Jerusalem igjen. Den tredje dagen oppdaget disiplene det visnede fikentreet og kom til Jerusalem sammen med ham. På den måten blir tempelrensingen innrammet av forbannelsen av fikentreet, og for Markus symboliserer dette den dommen som truer Jerusalem og templet:
1 Forbannelsen av fikentreet ->Fikentreet = vissent/dødt
2 Utdrivelsen av Tempelet -> Templet/Jerusalem = ?
På samme tid blir uttalelsene om bønnens makt (v. 22-25) koblet med "Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag" (v.17) som er så viktig for Markus. Matteus har en litt annen ordning på stoffet. Dette kan komme av at evangelieskriverne hadde forskjellig oppfatning av hva som var viktig, og nettopp derfor er det flott å ha fire evangelier i stedet for ett.
Det fantastiske teologiske mesterverk Markus har gjennomført er å skape en helt ny litterær form - evangeliet. På tidspunktet for nedskrivningen, betydde ordet fremdeles "gode nyheter" (se 1:1), og nyheter er det han ønsker å formidle. Som en konsekvens inneholder hans bok mer en prekensamling enn en biografi. Ja, boka mangler alle kjennetegn på en biografi, f. eks. er det ingen antydning til Jesu barndom. Innholdet i boka er, i store trekk, bare de tingene som er absolutt nødvendige for forkynnelsen av evangeliet og som fortsetter å tale til leseren. Og likevel er det virkelig en historiebok, siden Markus vet at disse viktige tingene ikke finnes noe annet sted enn i nedskrivningen av disse års hendelser.
Du kan lese mer, og/eller laste ned en utskriftsvennlig versjon HER
